Det har blitt skrevet utallige bøker om hus og helse, holdt mange foredrag, gjennomført hundrevis av forskningsprosjekter – og likevel: mange mennesker har blitt og blir syk av bygninger de har bodd og jobbet i. Det finnes mange eksempler at mennesker har fått mindre helseplager og bedre trivsel ved å flytte til eller jobbe i et annet bygg.
Bygninger er trolig ikke den eneste kilden til en dramatisk økning av allergier, astma, ADHD, luftveissykdommer etc. – men er definitivt en medvirkende årsak. Slike symptomer forbindes med det som ofte kalles «Sick Building Syndrome».
Det finnes mange årsaker til helseplager forbundet med «Sick Building Syndrome»:
- Vi oppholder oss mye mer i bygninger enn våre forfedre (i vestlige industriland opp til 95% av dagen)
- Vi bygger tettere, mer energieffektiv og “komfortabelt”. Derfor har konstruksjonene blitt mer kompliserte/komplekse
- Utvalget av produkter (og stoffer som er i disse produkter) har blitt stort og det er vanskelig å identifisere helseskadelige egenskaper
- Byggematerialer kan inneholder helseskadelige stoffer. Disse frisettes gjennom «avgassing» dvs. å gi fra seg flyktige stoffer under romtemperaturer. Antallet av disse produktene øker dramatisk. Samlebegrep for disse gasser er Volatile Organic Compounds (VOC).
Så hvordan bygge «sunt»?
For å være tydelig: Et hus er ikke et levende vesen, som kan bli syk.
Bygninger kan bygges feil med tanke på bygningsfysikk, materialvalg and teknikker. Derfor kan et bygg gjøre en syk. Derfor er det viktig å bygge slik at trivsel fremmes og helsebelastende stressfaktorer (for eks. “VOC`s”) reduseres hhv. elimeres fullstendig.
Enkle byggematerialer som ren tre, leire, halm, stein, glass inneholder ingen eller lite risikostoffer. Byggematerialer som baserer på «syntetiske» stoffer (polymere materialer) har en større risiko til å inneholde flyktige stoffer som VOC`s.
Teknisk forskrift (TEK 17, §9.2 Helse- og miljøskadelige stoffer) er i prinsipp tydelig ved å si
«Det skal velges produkter uten eller med lavt innhold av helse- eller miljøskadelige stoffer.»
Problemet er imidlertid at denne formulering har alt for lite konkrete anvisninger for de som velger byggematerialer, siden «lavt innhold» ikke er definert. Juristisk er det en svært upresis formulering. Derfor anbefales at en byggherre lager en liste av konkrete stoffer som ikke ønskes å benyttes.
Tilhørende veiledningsteksten i TEK 17 §9.2 presierer kun dette:
Det skal være særlig fokus på å unngå bruk av byggevarer som inneholder de mest alvorlige helse- eller miljøskadelige stoffene. Dette omfatter stoffer som er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige (CMR), persistente, bioakkumulerende og toksiske (PBT) og veldig persistente og veldig bioakkumulerende (vPvB). European Chemicals Agency har informasjon om stoffer med disse egenskaper.
Kandidatlista i Reach (SVHC-lista) inneholder stoffer som gir stor grunn til bekymring. De er kandidater for videre regulering og virksomheter har informasjonsplikt. Disse stoffer skal utfases i Norge / EU – men er fortsatt tillatt! Unntak er kun HBCD stoffer (heksabromsyklododekan) – en substans som skal hemme antennbarhet.
Man kan spørre seg hvorfor stoffer som er kreftfremkallende og reproduksjonsskadelige (CMR) fortsatt er tillatt!
https://echa.europa.eu/web/guest
Videre krever TEK 17 blant annet:
Under kapitel Luftkvalitet / § 13-1. Generelle krav til ventilasjon
(1) Bygningen skal ha ventilasjon som sikrer tilfredsstillende luftkvalitet ved at
- c) inneluften ikke inneholder forurensning i konsentrasjoner som kan gi helseskade eller irritasjon.
(7) Produkter til byggverk skal gi ingen eller lav forurensning til inneluften.
Et avsnitt, som fantes i TEK 10 har dessverre blitt tatt ut av veiledningsteksten for §13. Den gjorde det tydelig hvilke byggematerialer som med fordel kunne brukes fordi de ikke avgasser eller avgasser svært lite:
“Det må benyttes bygnings- og overflatematerialer med tilfredsstillende dokumentasjon som bekrefter at de ikke avgir forurensninger som kan medføre ubehag, irritasjon eller risiko for helseskade.”
Siden alle disse formuleringene er svært vage, er det nødvendig for planleggere å lage en liste over de ønskede eller uønskede egenskapene til byggeproduktene. Byggeproduktene som velges må kunne dokumentere egenskaper (teknisk datablad, sikkerhetsdatablad, ytelseserklæring) som gjør deres ytelsesprofil tydelig.